Hvordan bruke Wikipedia?

Wikipedia er en av internetts beste kilder, og spør du meg er det bare tull at lærere sier en ikke bør bruke det. Jeg bruker Wikipedia til alt. I skolesammenheng, fritid eller jobb. En må bare passe på hvordan en bruker det.

Først og fremst MÅ du alltid bruke Wikipedia på engelsk. Artiklene på engelsk er rett og slett de beste, og de som er mest modererte.

Ta denne om Obama som eksempel:

http://en.wikipedia.org/wiki/Obama

Det første du bør gjøre er å hoppe helt nederst på siden, da selve innholdet ikke er like relevant. Der står det noe alle studenter gruer seg over; "referanser". Den første referansen på Obama-artikkelen er fra det hvite hus. Ja, den skriver nok i favør for Obama, men det må da være en av de beste kildene en kan finne om han? Og enda bedre, det er 300 kilder til. 

Jeg sier ikke du skal velge den første kilden og bare bruke den. Klikk deg gjennom de forskjellige referansene, og velg ut de mest relevante og troverdige. Wikipedia-artikler burde ses på som en portal drøssevis av kilder, men husk å aldri referere til Wikipedia-artikkelen, for den er jo ikke troverdig...

Så bruk Wikipedia så mye du kan, men husk med måte. Det er en synd at noe så stort og fantastisk kan bli sett så ned på.

PS:  Motargumentet er at hvem som helst kan redigere disse artiklene. Da anbefaler jeg deg å prøve akkurat dette på de engelske Wikipedia-artiklene, og se hvor lang tid det tar før du er utestengt ;) 

Fagblogging

Hvordan kan en fagblogg fremme læring?

- Fagblogging kan oppfordre til høyere grad av tekster, da andre skal lese det en skriver. Du vil selvfølgelig vise deg fra din beste side, men hvis du skriver et svakt blogginnlegg og kommentarere reflekterer det, vil det kanskje oppfordre til mer jobbing med teksten. Fagblogging kan virke som motivasjon for gode tekster, men på en annen side demotiverende. Det er ikke gøy å skrive tekster gang på gang og aldri få det til, samme hva medelever kommenterer.

- En har mulighet til å få kritiske tilbakemeldinger på en enkel og grei måte, men dette kan dog ha negative sider, hvis en for eksempel er en svak skriver. Dette kan føre til svekket motivasjon for videre skriving, hvis en får mange "negative" tilbakemeldinger. Derfor er det viktig for de som kommenterer at de tenker seg om hvem som skal lese vurderingen. I starten kan dette føles vanskelig og unaturlig, men det er en stor del av en læreres hverdag. Elevvurdering må innøves. Hva skal en se etter, hva bør forbedres. Tar en med alt eller velger du ut det viktigste?

- Kan skape stress og ubehag, men dette vil jeg tro er i startfasen. Jeg har hørt medstudenter kommentere at de ikke liker at andre kan lese hva de skriver. De er redd for skrivefeil, rare formuleringer eller dumme seg ut. Dette er forståelsesult, men en bør komme seg ut av komfortsonen så fort som mulig. Dette skal vi jobbe med i en god tid fremover, så en positiv innstilling til fagblogging kan være nødvendig for gode resultater.

- Effektiv og god måte på å få innsyn i andres synspunkter. Jeg kan lett klikke med inn på bloggen til Christian og lese hva han syntes om akademiske tekster. Hvis jeg for eksempel står fast i en tekst kan det være nyttig å lese andres syn på samme sak. Dette kan også være en ulempe, da det kan være lett å stjele og/eller kopiere andres ideer.

- Masse informasjon er tilgjengelig, og gjerne komprimert. Istedet for å slå opp i flere bøker om akademiske tekster, kan jeg lese medelevers blogginnlegg om det samme. Dette sparer tid og krefter. En bør alikevel ha et kritisk øye til det en leser, siden en fagblogg ikke er en god kilde til teori. En bør bruke det som en slags wikipedia-artikkel, en enkel innføring i et tema.

- Forum for diskusjon og læring. For noen elever er det ikke like enkelt å rekke opp hånda i klassen under diskusjoner. Med fagblogging kan en "gjemme" seg bak PC-en, og virkelig si det en mener. Dette tror jeg kan være et godt verktøy for de sjenere elevene i en klasse.

Akademiske tekster: Min bestevenn hybelkaninen 1

Jeg var ikke tilstede under dobbelforelesningen om akademiske tekster. Min beste venn og samboer, Jonas, var syk med støvinfeksjon. Derfor måtte jeg være hjemme for å passe på han, da støvinfeksjon ikke er noe en tuller med når en hybelkanin får det. Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvordan, siden jeg passer på han hver dag. Steller, grer og trimmer lodottene. Det var akkurat det jeg skulle gjøre før skolen torsdag, men Jonas var ikke seg selv. Han var redd og innesluttet. Legen sa det jeg fryktet. Det var ikke mye hun kunne gjøre, at det eneste en kan gjøre er vente.

Hvordan?
Hvordan kan lille Jonas bli smittet med noe sånt? Han må være en av verdens mest hygeniske hybelkaniner. Og måten han oppfører seg på. Det gir ikke mening at en støvinfeksjon skal få han til å være sånn. Noe er galt og Jonas vil ikke fortelle meg hva. Jeg konfronterte han med det tidligere i dag, men han prøvde å snakke seg vekk fra det. Unngikk øyekontakt, satt urolig og nektet meg å få loet jeg akkurat fant i navelen min på plass. Han har aldri sagt nei til navlelo. Aldri.

Det var da jeg så det. Nesten usynlig med det blotte øyet, men nøye plantet mellom en dott bomull og en tånegl jeg husker alt for godt. Et symbol. Et slags kjennetegn. Jeg har sett det før, du har sett det før.

Jonas har sett det før.

-------------------------------------------------------

Akademiske tekster er tekster en må passe på språk, tegnsetting og grammatikk. Den bør ha et saklig innhold, og et upersonlig språk. Teksten over er ikke en akademisk tekst.