Samhandling

I dagens lærerhverdag må man samarbeide. Jeg som fortsatt fersk lærer har hørt om i gamle dager hvor man ikke hadde noe som het fellestid og teamtid. At det som skjedde i klasserommet var det du selv som bestemte og ingen andre hadde noe med. I dag er det ikke sånn. På min skole har vi fagansvar og deler i veldig stor grad det vi planlegger og gjennomfører i de forskjellige klasserommene. Hver lærer har 1-2 fag som de planlegger og deler med de andre lærerne. Dette gir rom for at man kan bruke mye mindre tid på å planlegge hvert fag. Alle andre på skolen har også tilgang på de undervisningsopplegg, møtereferater og årsplaner vi på trinnet jobber med. Dette står i samsvar med hvordan samfunnet rundt oss beveger seg fremover med tanke på at man i mange flere yrker i dag må kunne samhandle og samarbeide med kollegene. 

På min jobb jobber vi på fellesområder når vi har team- og fagsamarbeid. Dette området er bare tilgjengelig når vi er på kommunens nettverk. Hvis vi skal jobbe hjemmefra vekk fra skolens nettverk må vi koble oss på virtuelle PC-er med to-stegs autentisering. Dette har sine fordeler, men vi møter på flere utfordringer ved å bruke denne formen for digitalt samarbeid. Vi kan blant annet ikke redigere det samme dokumentet samtidig og den virtuelle PC-en vi kobler oss på er svært treig å bruke. En av fordelene ved å jobbe på denne måten er at vi kjenner godt igjen systemet siden det er Windows sitt mappesystem.

Når vi fikk en ny kollega på teamet nå i vinter var noe av det første hun spurte om at hvorfor vi ikke bruker Office365 sitt samarbeidsområde. Der kan man blant annet redigere dokumenter samtidig (noe ala google docs) og det er veldig lett tilgjengelig gjennom FEIDE-tilkobling når man er hjemme. Det finnes også APP-er for Android og iOS som gjør det svært tilgjengelig å bruke overalt. Jeg ønsker å bruke denne formen for samhandling i større grad i fremtiden og vil fronte dette for min nærmeste leder i tiden fremover. 

Redigering 27.11.2018:
Kahoot er nok ikke et samhandlingsverktøy, til tross for den store begeistringen jeg fikk av å se Kahoot på en liste over teknologiske verktøy, så er det ikke et samhandlingsverktøy på samme måte som for eksempel Paddlet eller Popplet. Det gikk rett og slett litt fort i svingene da jeg bruker Kahoot mye i min lærerhverdag. En grunn til at Kahoot ikke er  et samhandlingsverktøy er at man ikke kan jobbe samtidig på forskjellige enheter på samme dokument/quiz på Kahoot. Det går an å bruke det i gruppesammenhenger som f.eks. så kan elevene lage hver sin Kahoot, dele de med hverandre og samle inn data om hverandre. Dette eksempelet kunne vært relevant for mattefaget hvor en kunne brukt det innenfor prosentregning. Likevel så er det ingen samhandling mellom elevene i nåtid, dessverre.
En bedre beskrivelse av Kahoot er at det er en interaktiv læringsplattform. En læringsplatform for elevene og et godt verktøy for at elevene kan gi tilbakemelding til læreren.



Original tekst:

Kahoot er et samhandlingsverktøy som har blitt brukt en del på de skolene jeg har jobbet på. På Kahoot kan man lage quiz-er, diskusjoner eller spørreundersøkelser. Jeg har tatt det i bruk i både klasserommet, på lærerværelset og på private sammenkomster. Det er et allsidig og lettvint verktøy som jeg mener kan ha god nytteverdi i undervisningssituasjoner. Under vil jeg presentere Kahoot mer detaljert og gi eksempler på fordeler og ulemper med det.

Jeg har i størst grad erfaring med førstnevnte siden jeg nå lager quiz-er til hver fredag som en ukesoppsumering med klassen min. Dette gjør jeg for å kartlegge hva elevene har fått med seg. Spørsmålene blir laget utifra de målene som vi følger i undervisningen den aktuelle uken og disse står på ukeplanen. Denne formen for vurdering gir meg en OK oversikt over hva klassen har lært fra uke til uke. Jeg kan også lagre et dokument med et mer detaljert innblikk i hva hver enkelt elev har svart, hvor kjapt de svarte på hvert spørsmål, hvor mange riktige de får tilsammen, svarprosent på klassen, osv. Hver gjennomføring du gjør blir lagret på profilen din og du kan kikke på resultatene langt tilbake i tid. På denne lenken kan du se hvordan det ser ut.

Ved hjelp av denne rapporten kan man se hvilke elever som oppfyller målene som er satt og hvilke elever som faller utenfor. Et eksempel er et spørsmål jeg hadde på en quiz i uke 39, kan du se på dette skjermbildet. Her har jeg hentet ned en rapport fra listen du ser på lenken over og åpnet det i Excel.
Her ser jeg hvor mange som har svart på de forskjellige svaralternativene, gjennomsnittlig tid hver enkelt svar fikk, hvor mange poeng eleven fikk på spørsmålet og hvor lang tid hver elev har brukt på spørsmålet. Ved hjelp av slike tall kan jeg blant annet se hvem som bare tuller og trykker på tilfeldige svar og hvem som tenker seg om.

En annen side ved Kahoot er at det er enkelte elever som har vanskeligheter for å ta det seriøst. Jeg har poengtert at jeg kan avsløre hvem som bare gjetter, hvem som tuller og at dette er en måte for meg å kartlegge elevens innsats og læring den uken. Likevel er det noen elever som ikke forstår at dette ikke bare er spill og moro.

Det er også viktig at lærer holder god struktur og er streng på gjennomføringen av quiz-ene. Jeg går alltid gjennom svarene etter hvert spørsmål, spesielt hvis det er mange som tar feil. Da får vi repetert det som mange da ikke har fått med seg. Jeg har også etter erfaring lært at det er lurt å skru av lyden når man gjennomfører quiz-er på Kahoot siden elevene blir lett veldig gira og stressa av å ha på lyden.