Samhandling

I dagens lærerhverdag må man samarbeide. Jeg som fortsatt fersk lærer har hørt om i gamle dager hvor man ikke hadde noe som het fellestid og teamtid. At det som skjedde i klasserommet var det du selv som bestemte og ingen andre hadde noe med. I dag er det ikke sånn. På min skole har vi fagansvar og deler i veldig stor grad det vi planlegger og gjennomfører i de forskjellige klasserommene. Hver lærer har 1-2 fag som de planlegger og deler med de andre lærerne. Dette gir rom for at man kan bruke mye mindre tid på å planlegge hvert fag. Alle andre på skolen har også tilgang på de undervisningsopplegg, møtereferater og årsplaner vi på trinnet jobber med. Dette står i samsvar med hvordan samfunnet rundt oss beveger seg fremover med tanke på at man i mange flere yrker i dag må kunne samhandle og samarbeide med kollegene. 

På min jobb jobber vi på fellesområder når vi har team- og fagsamarbeid. Dette området er bare tilgjengelig når vi er på kommunens nettverk. Hvis vi skal jobbe hjemmefra vekk fra skolens nettverk må vi koble oss på virtuelle PC-er med to-stegs autentisering. Dette har sine fordeler, men vi møter på flere utfordringer ved å bruke denne formen for digitalt samarbeid. Vi kan blant annet ikke redigere det samme dokumentet samtidig og den virtuelle PC-en vi kobler oss på er svært treig å bruke. En av fordelene ved å jobbe på denne måten er at vi kjenner godt igjen systemet siden det er Windows sitt mappesystem.

Når vi fikk en ny kollega på teamet nå i vinter var noe av det første hun spurte om at hvorfor vi ikke bruker Office365 sitt samarbeidsområde. Der kan man blant annet redigere dokumenter samtidig (noe ala google docs) og det er veldig lett tilgjengelig gjennom FEIDE-tilkobling når man er hjemme. Det finnes også APP-er for Android og iOS som gjør det svært tilgjengelig å bruke overalt. Jeg ønsker å bruke denne formen for samhandling i større grad i fremtiden og vil fronte dette for min nærmeste leder i tiden fremover. 

Redigering 27.11.2018:
Kahoot er nok ikke et samhandlingsverktøy, til tross for den store begeistringen jeg fikk av å se Kahoot på en liste over teknologiske verktøy, så er det ikke et samhandlingsverktøy på samme måte som for eksempel Paddlet eller Popplet. Det gikk rett og slett litt fort i svingene da jeg bruker Kahoot mye i min lærerhverdag. En grunn til at Kahoot ikke er  et samhandlingsverktøy er at man ikke kan jobbe samtidig på forskjellige enheter på samme dokument/quiz på Kahoot. Det går an å bruke det i gruppesammenhenger som f.eks. så kan elevene lage hver sin Kahoot, dele de med hverandre og samle inn data om hverandre. Dette eksempelet kunne vært relevant for mattefaget hvor en kunne brukt det innenfor prosentregning. Likevel så er det ingen samhandling mellom elevene i nåtid, dessverre.
En bedre beskrivelse av Kahoot er at det er en interaktiv læringsplattform. En læringsplatform for elevene og et godt verktøy for at elevene kan gi tilbakemelding til læreren.



Original tekst:

Kahoot er et samhandlingsverktøy som har blitt brukt en del på de skolene jeg har jobbet på. På Kahoot kan man lage quiz-er, diskusjoner eller spørreundersøkelser. Jeg har tatt det i bruk i både klasserommet, på lærerværelset og på private sammenkomster. Det er et allsidig og lettvint verktøy som jeg mener kan ha god nytteverdi i undervisningssituasjoner. Under vil jeg presentere Kahoot mer detaljert og gi eksempler på fordeler og ulemper med det.

Jeg har i størst grad erfaring med førstnevnte siden jeg nå lager quiz-er til hver fredag som en ukesoppsumering med klassen min. Dette gjør jeg for å kartlegge hva elevene har fått med seg. Spørsmålene blir laget utifra de målene som vi følger i undervisningen den aktuelle uken og disse står på ukeplanen. Denne formen for vurdering gir meg en OK oversikt over hva klassen har lært fra uke til uke. Jeg kan også lagre et dokument med et mer detaljert innblikk i hva hver enkelt elev har svart, hvor kjapt de svarte på hvert spørsmål, hvor mange riktige de får tilsammen, svarprosent på klassen, osv. Hver gjennomføring du gjør blir lagret på profilen din og du kan kikke på resultatene langt tilbake i tid. På denne lenken kan du se hvordan det ser ut.

Ved hjelp av denne rapporten kan man se hvilke elever som oppfyller målene som er satt og hvilke elever som faller utenfor. Et eksempel er et spørsmål jeg hadde på en quiz i uke 39, kan du se på dette skjermbildet. Her har jeg hentet ned en rapport fra listen du ser på lenken over og åpnet det i Excel.
Her ser jeg hvor mange som har svart på de forskjellige svaralternativene, gjennomsnittlig tid hver enkelt svar fikk, hvor mange poeng eleven fikk på spørsmålet og hvor lang tid hver elev har brukt på spørsmålet. Ved hjelp av slike tall kan jeg blant annet se hvem som bare tuller og trykker på tilfeldige svar og hvem som tenker seg om.

En annen side ved Kahoot er at det er enkelte elever som har vanskeligheter for å ta det seriøst. Jeg har poengtert at jeg kan avsløre hvem som bare gjetter, hvem som tuller og at dette er en måte for meg å kartlegge elevens innsats og læring den uken. Likevel er det noen elever som ikke forstår at dette ikke bare er spill og moro.

Det er også viktig at lærer holder god struktur og er streng på gjennomføringen av quiz-ene. Jeg går alltid gjennom svarene etter hvert spørsmål, spesielt hvis det er mange som tar feil. Da får vi repetert det som mange da ikke har fått med seg. Jeg har også etter erfaring lært at det er lurt å skru av lyden når man gjennomfører quiz-er på Kahoot siden elevene blir lett veldig gira og stressa av å ha på lyden.

Ungdomslitteratur - Adaptasjon

Til økten om ungdomslitteratur leste vi Landet under isen av Lars Mæhle og Alle har et sultent hjerte av Bjørn Sortland. Jeg leste ikke Landet under isen til økten, men Alle har et sultent hjerte hadde jeg lest. Den handler om en ung jente som har sex med en gutt på fest som ender i at hun blir gravid. Vi får så vite hva som skjer når gutten kjører jenta inn til en venninne for å snakke om hva som har skjedd.
Vi jobbet noe med teksten ved setningsanalyse med ideallesere. Med ideallesere mener jeg at vi måtte sette oss inn i ulike roller og hvordan de rollene vil se på ulike setninger. Vi fikk rollene ung jente og voksen mann som ideallesere og analyserte hver vår side med tekst. Det var overraskende spennende og lærerikt, da en tvinger seg selv til å se ulikt på samme setning. Det kan sette oss inn i hvordan vi en av våre elever vil se på teksten, kontra en voksen. Selv om boken har fått god kritikk av voksne mennesker, betyr det ikke automatisk at et barn vil like den.

Over til ungdomslitteratur og de begreper vi brukte, var det tre parameter en kan vurdere ungdomslitteratur etter; innhold, form og adaptasjon. Under vil jeg diskutere de ulike parameterne og hvordan de kan brukes i en lærers hverdag.

Innhold
Er motivet og temaet passende, og inneholder teksten et politisk eller moralsk budskap?
     - Er teksten passende for den gruppe elever jeg skal presentere den for? Kan noen elever føle seg truffet      eller glemt? Hva kan reaksjonene være?

Realisme
     - Kan innholdet skje i den virkelige verden, og hvis ikke, bør dette redegjøres for elevene? Dette er kanskje mer aktuelt for de yngre elevene, siden de kan ha lettere for å ikke skjønne at det ikke er sant.

Form
Metaforer, kontraster og gjentakelser
     - Vil elevene skjønne metaforene? Hvis ikke, gjør dette egentlig noe? Trekker boken kontraster som faktisk er realistiske eller blir de for vage og vidstrakte?

Stilnivå og språklig presisjon
     - Er språket godt nok så elevene skjønner innholdet? Bør jeg som lærer gå gjennom enkelte kapitler eller deler av teksten hvis det inneholder et vanskelig språk-nivå og presisjon?

Narrativ struktur og intertekstualitet

Adaptasjon
Er teksten tilpasset ungdom?
     - Er den ikke det, hva kan du gjøre for at elevene skal forstå innholdet? Kanskje ta utdrag fra teksten, lage rollespill for å se innholdet i praksis eller skape stillbilder fra de ulike scenene med elevene?

Identifikasjon, identitet og interesser
     - Vil elevene  like teksten? Hva får elevene til å like teksten? Identifikasjon med hovedpersonen er typisk for ungdomslitteratur siden det kan f.eks. gi svar på spørsmål elevene lurer på ved eget individ, rett og galt og andre etiske grunnlag. Hvis du ikke treffer på noen av de tre nevnte punktene, vil elevene i det hele tatt få med seg noe av teksten, hvis ja, hvor lærerikt var det?

Nødvendig forhåndskunnskap
     - Er elevene modne nok for innholdet i teksten? Etiske og moralske grunnlag bør være der når en leser tekster som f.eks. mord, døden og krigen.

Sidemålsdidaktikk

Hva må til for å skape lyst til læring av nynorsk?

Et viktig punkt under forelesningen var at det er godt dokumentert en sammenheng mellom lærers kompetanse/holdning og elevenes læring. Jeg merker selv at jeg er negativ til nynorsk. Om det har noe med ungdomsskolelæreren min som snakket mer om hva vi skulle gjøre videre på vgs, da han var rådgiver ved skolen, enn selve nynorskopplæringen, vet jeg ikke. Det eneste jeg husker fra timene med han var en eller annen "vaffel-oppskrift" som han nevnte om og om igjen. At jeg ikke husker noe videre enn at det var en "vaffel-oppskrift" sier vel sitt.  Jeg tror også at en negativ holdning til det i min familie også støttet oppunder negativiteten ovenfor nynorsk, til tross for at min farmor "snakket" så og si "nynorsk".

Jeg mener hvis en vil at nynorsk skal ha en fast rolle i dagens samfunn, med gode holdningen tilknyttet, må det sidestilles og integreres i mye høyere grad i norskundervisningen. Alt av norskundervisningen må for eksempel være 30% eller 40% på nynorsk. Hvis en starter med en slik ordning tidlig, vil ikke elevene sette spørsmål på det når de først begynner med det for alvor, altså ungdomsskolen. Vi hadde hørt fra søsken, venner og familie at nynorsk var gørr, bortkastet, kjedelig, osv, og når vi da kom på ungdomsskolen hadde vi allerede bestemt at i nynorskundervisningen skrudde vi bare av hjernen. For å forandre på denne holdningen må en være en virkelig god lærer.


(hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fjern-karakteren-i-nynorsk-5329553.html#.UYk9gLXxrec [7. mai 2013]

Under tentamen og ulike prøver husker jeg lyden av flagrende nynorskordbøker. Både jeg og medelever var helt avhengig av ordboka. Det var nok i visse tilfeller så ille at de som var flinke til å bruke ordboka fikk bestått/god karakter, mens de mindre flinke strøk/dårlig karakter. Denne avhengigheten viser hvor lite kunnskap elevene faktisk har om grunnleggende sider av nynorsken, og hvordan ordboka kan virke negativt på både lærevilje og kunnskap. Hvorfor bry seg noe særlig når en bare trenger å ha ordboka på selve prøven? Hvis alle elevene tenker slikt kan snittet på kvalitet og høyde av arbeid bli lavere, og da vil karakterene gå opp, siden alle elever kan ikke få én til to. De flinke elevene vil fortsatt få femmere og seksere, mens de som før lå på to til tre blir skjøvet til den nye standarden i klassen tre til fire. Hvis en prøver å forby ordbøker på prøver i en klasse, hva vil utfallet bli? Elevene må selvfølgelig kunne mer for å få like godt resultat, og vil dette kanskje bidra til en bedre holdning til nynorskundervisningen?

Hvordan skal jeg som lærer videreføre en positiv holdning til nynorsk, når jeg åpenbart ikke har det selv? Det burde vært mer skuespill for lærerstudenter...

Talemålskunnskap

SNL.no definerer dialekter som: "en variant av et nasjonalspråk  som tales av en del av innbyggerne og innenfor et mindre område i språksamfunnet"

En skjønner fort hvor folk er fra ved hjelp av deres dialekt. En fra Tromsø har et helt annet språk både ved uttale og de ord de bruker, sammenliknet med en fra Oslo. Likevel er det også forskjeller innenfor små geografiske områder. En fra Tromsdalen bruker en annen versjon av den Nord-Norske dialekten enn en fra Tromsø-siden. Dialekten og språket definerer deg som individ, da en velger ord en bruker avhengig av den sosiale gruppen du tilhører. Jeg som har drevet mye med PC er sterkt preget av den engelskspråklige verden på Internett, og de akronymer og fremmedord som blir skapt til daglig der. En kan si jeg har en Drammens-dialekt blandet med en internasjonal engelsk, et stikk av Nord-Norsk, spillspråk og internettforkortelser som f.eks. "lol", "wtf" og "omg". Vi kan derfor si dialekten din er en stor del av din identitet som individ og din plass i samfunnet. 


Norden.org - [30.april 2013]

Dialekt har som sagt ikke bare innvirkning på deg som individ, men også din plass i samfunnet. Du kan bli sett ned på for din dialekt, ikke få den jobben du vil ha eller ikke bli sett på med like stor respekt som f.ek.s en med det "normal" Oslo-målet. Jeg vet med stor sikkerhet av mange vil si jeg er en "bonde" eller "harry" pga. a-endingene og sammenslåingen av ord som "vil ikke = vikke". Vi mennesker generaliserer og dømmer mye mer enn vi selv er klar over. Er dette en god nok grunn til at dialektologi og talemålskunnskap er viktig for oss lærere, og er det i like stor grad viktig for våre elever? Ved å ha talemålskunnskap kan en både ha den egenskapen av å være opplyst om ulikheter i språket, vite hvor folk er fra, være mer åpen for andre og bryte ned generaliseringer og/eller forandre på sitt eget talemål. Er du ikke fornøyd med eget språk vil en økt talemålskunnskap kunne gjøre noe med det. Du vil i ditt voksne liv oppleve dine egne barn, og vi som lærere, nye ord og uttrykk. Talemålskunnskapen vil øke din kompetanse for å kanskje bedre oppvekst for ditt barn eller elever. Spor og mønster i språket kan fortelle mye om din egen og andres sinnsstemning og respekt..

Jeg har en blanding av Nord-Norsk dialekt og Eikersk, da min mor er fra Tromsø og min far fra Øvre Eiker. Til tross for at jeg er oppvokst i Vestfossen, Øvre Eiker bruker jeg ord som "skjei" istedet for "skje" eller uttrykk som "vasball". Jeg bruker dessverre også mange banneord. Er det pga. min mor er fra Nord-Norge, som er en typisk generalisering av det området, eller at jeg var en del av den "veldig kule" klikken på skolen? Læren om dialektologi og talemålskunnskap prøver å gi svar på dette og er derfor en viktig del av både et menneske og en lærers hverdag.

Ungdomsbokgildet

Nå har vi vært på to ungdomboksgilder og jeg vil derfor reflektere rundt de.

Jeg forstår meningen bak de, men jeg føler de faller litt mellom. Den dagen jeg skal presentere bøker for elevene vil det være ny litteratur ute, bøkene som ble presentert vil være glemt og en får kanskje ikke formidlet det en vil ved de. De var nyttige til en viss grad i praksisperioden, men det blir lett overfladisk. Å presentere bøker en ikke selv har lest, føles vanskelig og lite genuint. Dette er dog en del av læreryrket, en må late som en har peiling på noe en kanskje ikke er komfortabel med, så sånn sett er det god trening. Men å bruke en hel dag på å høre hva den ferskeste litteraturen, blir bortkastet. Jeg skulle ønsket det var mer konsist, enkelt og forseggjort. Jeg sitter igjen med en følelse av at vi er der for å fylle salen.


Buskerud fylkesbibliotek - http://buskerud.fylkesbibl.no/2012/09/21/nytt-ungdomsbokgilde-18-oktober/

Den dagen jeg må presentere bøker for elevene, vil det like være så greit å gå en tur på biblioteket og se hva som er nytt og hva som "selger". Der vil en også kunne få hjelp av bibliotekaren og vil dermed få god info på hva som er god, ny litteratur.

De korte og enkle øktene vi har hatt nede på biblioteket i Drammen føler jeg har vært like lærerike og nyttige. Der får vi presentert bøker av mennesker som lever for bøker, som har en lidenskap en sjeldent kan matche. På en god konsist måte. Jeg forstår at ikke alle har disse tilbudene, og at ungdomsbokgildet er en god ressurs for lærere i praksis, men for lærerstudenter tror jeg ikke vi får samme nytten av utbyttet. Jeg ser ikke helt vitsen med å bruke tid og penger på både ungdomsbokgildet og disse litteraturpresentasjonen fra bibliotekarene. En kunne hatt enten eller.

Dette ble veldig kritisk og negativt, men det får så være :)

Muntlighet

Vi har hatt to økter med muntlighet og jeg vil i dette blogginnlegget diskutere muntlighet og dets plass i læreplanen og klasserommet.

Muntlighet har de siste årene fått større fokus blant lærere og i læreplanen. Undersøkelser utført av Universitetet i Oslo har også vist at skolebøker, lærere og skoler på organisasjonsnivå, jobber lite med metodikken rundt muntlighet. Grunnen til dette kan være manglende stoff og ressurser for lærerne. De fikk ikke opplæring og ei heller oppfølging i muntlighet. Dette vil forhåpentligvis forandre seg med endringene i læreplanen.  Vi alle kjenner oss igjen i hvor kjedelige og repetative tilbakemeldnigene fra lærerne var på muntlige fremføringer o.l. i vår skolegang. Det føltes unaturlig og ikke genuit. Dette vil blant annet Beate Børresen gjøre noe med, og ga derfor ut boken "Muntlig kompetanse". Hun vil fremme metodikken og didaktikken i muntlighet. 

I den nye versjonen av læreplanen vil forventningene til god muntlighet bli større. Elevene vil forventes å kunne både lytte og uttrykke seg muntlig. Nøkkelordet her er å lytte, da det er både en stor del av det sosiale liv og livet på skolen. En god lytter tar til seg det som blir sagt, reflekterer og gjør opp en mening om det. Dessverre skjer ikke dette i like stor grad som en håper på. Elever har lett for å svelge alt rått uten ettertanke. De er kanskje lært opp til akkurat det. Dette kan, i følge Børresen, opparbeides ved konkrete arbeidsmetoder og øvelser.

Kilder: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker-fra-2012/Gir-ut-laerebok-om-muntlighet