Et viktig punkt under forelesningen var at det er godt dokumentert en sammenheng mellom lærers kompetanse/holdning og elevenes læring. Jeg merker selv at jeg er negativ til nynorsk. Om det har noe med ungdomsskolelæreren min som snakket mer om hva vi skulle gjøre videre på vgs, da han var rådgiver ved skolen, enn selve nynorskopplæringen, vet jeg ikke. Det eneste jeg husker fra timene med han var en eller annen "vaffel-oppskrift" som han nevnte om og om igjen. At jeg ikke husker noe videre enn at det var en "vaffel-oppskrift" sier vel sitt. Jeg tror også at en negativ holdning til det i min familie også støttet oppunder negativiteten ovenfor nynorsk, til tross for at min farmor "snakket" så og si "nynorsk".
Jeg mener hvis en vil at nynorsk skal ha en fast rolle i dagens samfunn, med gode holdningen tilknyttet, må det sidestilles og integreres i mye høyere grad i norskundervisningen. Alt av norskundervisningen må for eksempel være 30% eller 40% på nynorsk. Hvis en starter med en slik ordning tidlig, vil ikke elevene sette spørsmål på det når de først begynner med det for alvor, altså ungdomsskolen. Vi hadde hørt fra søsken, venner og familie at nynorsk var gørr, bortkastet, kjedelig, osv, og når vi da kom på ungdomsskolen hadde vi allerede bestemt at i nynorskundervisningen skrudde vi bare av hjernen. For å forandre på denne holdningen må en være en virkelig god lærer.
(hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fjern-karakteren-i-nynorsk-5329553.html#.UYk9gLXxrec [7. mai 2013]
Under tentamen og ulike prøver husker jeg lyden av flagrende nynorskordbøker. Både jeg og medelever var helt avhengig av ordboka. Det var nok i visse tilfeller så ille at de som var flinke til å bruke ordboka fikk bestått/god karakter, mens de mindre flinke strøk/dårlig karakter. Denne avhengigheten viser hvor lite kunnskap elevene faktisk har om grunnleggende sider av nynorsken, og hvordan ordboka kan virke negativt på både lærevilje og kunnskap. Hvorfor bry seg noe særlig når en bare trenger å ha ordboka på selve prøven? Hvis alle elevene tenker slikt kan snittet på kvalitet og høyde av arbeid bli lavere, og da vil karakterene gå opp, siden alle elever kan ikke få én til to. De flinke elevene vil fortsatt få femmere og seksere, mens de som før lå på to til tre blir skjøvet til den nye standarden i klassen tre til fire. Hvis en prøver å forby ordbøker på prøver i en klasse, hva vil utfallet bli? Elevene må selvfølgelig kunne mer for å få like godt resultat, og vil dette kanskje bidra til en bedre holdning til nynorskundervisningen?
Hvordan skal jeg som lærer videreføre en positiv holdning til nynorsk, når jeg åpenbart ikke har det selv? Det burde vært mer skuespill for lærerstudenter...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar