Ungdomslitteratur - Adaptasjon

Til økten om ungdomslitteratur leste vi Landet under isen av Lars Mæhle og Alle har et sultent hjerte av Bjørn Sortland. Jeg leste ikke Landet under isen til økten, men Alle har et sultent hjerte hadde jeg lest. Den handler om en ung jente som har sex med en gutt på fest som ender i at hun blir gravid. Vi får så vite hva som skjer når gutten kjører jenta inn til en venninne for å snakke om hva som har skjedd.
Vi jobbet noe med teksten ved setningsanalyse med ideallesere. Med ideallesere mener jeg at vi måtte sette oss inn i ulike roller og hvordan de rollene vil se på ulike setninger. Vi fikk rollene ung jente og voksen mann som ideallesere og analyserte hver vår side med tekst. Det var overraskende spennende og lærerikt, da en tvinger seg selv til å se ulikt på samme setning. Det kan sette oss inn i hvordan vi en av våre elever vil se på teksten, kontra en voksen. Selv om boken har fått god kritikk av voksne mennesker, betyr det ikke automatisk at et barn vil like den.

Over til ungdomslitteratur og de begreper vi brukte, var det tre parameter en kan vurdere ungdomslitteratur etter; innhold, form og adaptasjon. Under vil jeg diskutere de ulike parameterne og hvordan de kan brukes i en lærers hverdag.

Innhold
Er motivet og temaet passende, og inneholder teksten et politisk eller moralsk budskap?
     - Er teksten passende for den gruppe elever jeg skal presentere den for? Kan noen elever føle seg truffet      eller glemt? Hva kan reaksjonene være?

Realisme
     - Kan innholdet skje i den virkelige verden, og hvis ikke, bør dette redegjøres for elevene? Dette er kanskje mer aktuelt for de yngre elevene, siden de kan ha lettere for å ikke skjønne at det ikke er sant.

Form
Metaforer, kontraster og gjentakelser
     - Vil elevene skjønne metaforene? Hvis ikke, gjør dette egentlig noe? Trekker boken kontraster som faktisk er realistiske eller blir de for vage og vidstrakte?

Stilnivå og språklig presisjon
     - Er språket godt nok så elevene skjønner innholdet? Bør jeg som lærer gå gjennom enkelte kapitler eller deler av teksten hvis det inneholder et vanskelig språk-nivå og presisjon?

Narrativ struktur og intertekstualitet

Adaptasjon
Er teksten tilpasset ungdom?
     - Er den ikke det, hva kan du gjøre for at elevene skal forstå innholdet? Kanskje ta utdrag fra teksten, lage rollespill for å se innholdet i praksis eller skape stillbilder fra de ulike scenene med elevene?

Identifikasjon, identitet og interesser
     - Vil elevene  like teksten? Hva får elevene til å like teksten? Identifikasjon med hovedpersonen er typisk for ungdomslitteratur siden det kan f.eks. gi svar på spørsmål elevene lurer på ved eget individ, rett og galt og andre etiske grunnlag. Hvis du ikke treffer på noen av de tre nevnte punktene, vil elevene i det hele tatt få med seg noe av teksten, hvis ja, hvor lærerikt var det?

Nødvendig forhåndskunnskap
     - Er elevene modne nok for innholdet i teksten? Etiske og moralske grunnlag bør være der når en leser tekster som f.eks. mord, døden og krigen.

Sidemålsdidaktikk

Hva må til for å skape lyst til læring av nynorsk?

Et viktig punkt under forelesningen var at det er godt dokumentert en sammenheng mellom lærers kompetanse/holdning og elevenes læring. Jeg merker selv at jeg er negativ til nynorsk. Om det har noe med ungdomsskolelæreren min som snakket mer om hva vi skulle gjøre videre på vgs, da han var rådgiver ved skolen, enn selve nynorskopplæringen, vet jeg ikke. Det eneste jeg husker fra timene med han var en eller annen "vaffel-oppskrift" som han nevnte om og om igjen. At jeg ikke husker noe videre enn at det var en "vaffel-oppskrift" sier vel sitt.  Jeg tror også at en negativ holdning til det i min familie også støttet oppunder negativiteten ovenfor nynorsk, til tross for at min farmor "snakket" så og si "nynorsk".

Jeg mener hvis en vil at nynorsk skal ha en fast rolle i dagens samfunn, med gode holdningen tilknyttet, må det sidestilles og integreres i mye høyere grad i norskundervisningen. Alt av norskundervisningen må for eksempel være 30% eller 40% på nynorsk. Hvis en starter med en slik ordning tidlig, vil ikke elevene sette spørsmål på det når de først begynner med det for alvor, altså ungdomsskolen. Vi hadde hørt fra søsken, venner og familie at nynorsk var gørr, bortkastet, kjedelig, osv, og når vi da kom på ungdomsskolen hadde vi allerede bestemt at i nynorskundervisningen skrudde vi bare av hjernen. For å forandre på denne holdningen må en være en virkelig god lærer.


(hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fjern-karakteren-i-nynorsk-5329553.html#.UYk9gLXxrec [7. mai 2013]

Under tentamen og ulike prøver husker jeg lyden av flagrende nynorskordbøker. Både jeg og medelever var helt avhengig av ordboka. Det var nok i visse tilfeller så ille at de som var flinke til å bruke ordboka fikk bestått/god karakter, mens de mindre flinke strøk/dårlig karakter. Denne avhengigheten viser hvor lite kunnskap elevene faktisk har om grunnleggende sider av nynorsken, og hvordan ordboka kan virke negativt på både lærevilje og kunnskap. Hvorfor bry seg noe særlig når en bare trenger å ha ordboka på selve prøven? Hvis alle elevene tenker slikt kan snittet på kvalitet og høyde av arbeid bli lavere, og da vil karakterene gå opp, siden alle elever kan ikke få én til to. De flinke elevene vil fortsatt få femmere og seksere, mens de som før lå på to til tre blir skjøvet til den nye standarden i klassen tre til fire. Hvis en prøver å forby ordbøker på prøver i en klasse, hva vil utfallet bli? Elevene må selvfølgelig kunne mer for å få like godt resultat, og vil dette kanskje bidra til en bedre holdning til nynorskundervisningen?

Hvordan skal jeg som lærer videreføre en positiv holdning til nynorsk, når jeg åpenbart ikke har det selv? Det burde vært mer skuespill for lærerstudenter...