Talemålskunnskap

SNL.no definerer dialekter som: "en variant av et nasjonalspråk  som tales av en del av innbyggerne og innenfor et mindre område i språksamfunnet"

En skjønner fort hvor folk er fra ved hjelp av deres dialekt. En fra Tromsø har et helt annet språk både ved uttale og de ord de bruker, sammenliknet med en fra Oslo. Likevel er det også forskjeller innenfor små geografiske områder. En fra Tromsdalen bruker en annen versjon av den Nord-Norske dialekten enn en fra Tromsø-siden. Dialekten og språket definerer deg som individ, da en velger ord en bruker avhengig av den sosiale gruppen du tilhører. Jeg som har drevet mye med PC er sterkt preget av den engelskspråklige verden på Internett, og de akronymer og fremmedord som blir skapt til daglig der. En kan si jeg har en Drammens-dialekt blandet med en internasjonal engelsk, et stikk av Nord-Norsk, spillspråk og internettforkortelser som f.eks. "lol", "wtf" og "omg". Vi kan derfor si dialekten din er en stor del av din identitet som individ og din plass i samfunnet. 


Norden.org - [30.april 2013]

Dialekt har som sagt ikke bare innvirkning på deg som individ, men også din plass i samfunnet. Du kan bli sett ned på for din dialekt, ikke få den jobben du vil ha eller ikke bli sett på med like stor respekt som f.ek.s en med det "normal" Oslo-målet. Jeg vet med stor sikkerhet av mange vil si jeg er en "bonde" eller "harry" pga. a-endingene og sammenslåingen av ord som "vil ikke = vikke". Vi mennesker generaliserer og dømmer mye mer enn vi selv er klar over. Er dette en god nok grunn til at dialektologi og talemålskunnskap er viktig for oss lærere, og er det i like stor grad viktig for våre elever? Ved å ha talemålskunnskap kan en både ha den egenskapen av å være opplyst om ulikheter i språket, vite hvor folk er fra, være mer åpen for andre og bryte ned generaliseringer og/eller forandre på sitt eget talemål. Er du ikke fornøyd med eget språk vil en økt talemålskunnskap kunne gjøre noe med det. Du vil i ditt voksne liv oppleve dine egne barn, og vi som lærere, nye ord og uttrykk. Talemålskunnskapen vil øke din kompetanse for å kanskje bedre oppvekst for ditt barn eller elever. Spor og mønster i språket kan fortelle mye om din egen og andres sinnsstemning og respekt..

Jeg har en blanding av Nord-Norsk dialekt og Eikersk, da min mor er fra Tromsø og min far fra Øvre Eiker. Til tross for at jeg er oppvokst i Vestfossen, Øvre Eiker bruker jeg ord som "skjei" istedet for "skje" eller uttrykk som "vasball". Jeg bruker dessverre også mange banneord. Er det pga. min mor er fra Nord-Norge, som er en typisk generalisering av det området, eller at jeg var en del av den "veldig kule" klikken på skolen? Læren om dialektologi og talemålskunnskap prøver å gi svar på dette og er derfor en viktig del av både et menneske og en lærers hverdag.

Ungdomsbokgildet

Nå har vi vært på to ungdomboksgilder og jeg vil derfor reflektere rundt de.

Jeg forstår meningen bak de, men jeg føler de faller litt mellom. Den dagen jeg skal presentere bøker for elevene vil det være ny litteratur ute, bøkene som ble presentert vil være glemt og en får kanskje ikke formidlet det en vil ved de. De var nyttige til en viss grad i praksisperioden, men det blir lett overfladisk. Å presentere bøker en ikke selv har lest, føles vanskelig og lite genuint. Dette er dog en del av læreryrket, en må late som en har peiling på noe en kanskje ikke er komfortabel med, så sånn sett er det god trening. Men å bruke en hel dag på å høre hva den ferskeste litteraturen, blir bortkastet. Jeg skulle ønsket det var mer konsist, enkelt og forseggjort. Jeg sitter igjen med en følelse av at vi er der for å fylle salen.


Buskerud fylkesbibliotek - http://buskerud.fylkesbibl.no/2012/09/21/nytt-ungdomsbokgilde-18-oktober/

Den dagen jeg må presentere bøker for elevene, vil det like være så greit å gå en tur på biblioteket og se hva som er nytt og hva som "selger". Der vil en også kunne få hjelp av bibliotekaren og vil dermed få god info på hva som er god, ny litteratur.

De korte og enkle øktene vi har hatt nede på biblioteket i Drammen føler jeg har vært like lærerike og nyttige. Der får vi presentert bøker av mennesker som lever for bøker, som har en lidenskap en sjeldent kan matche. På en god konsist måte. Jeg forstår at ikke alle har disse tilbudene, og at ungdomsbokgildet er en god ressurs for lærere i praksis, men for lærerstudenter tror jeg ikke vi får samme nytten av utbyttet. Jeg ser ikke helt vitsen med å bruke tid og penger på både ungdomsbokgildet og disse litteraturpresentasjonen fra bibliotekarene. En kunne hatt enten eller.

Dette ble veldig kritisk og negativt, men det får så være :)

Muntlighet

Vi har hatt to økter med muntlighet og jeg vil i dette blogginnlegget diskutere muntlighet og dets plass i læreplanen og klasserommet.

Muntlighet har de siste årene fått større fokus blant lærere og i læreplanen. Undersøkelser utført av Universitetet i Oslo har også vist at skolebøker, lærere og skoler på organisasjonsnivå, jobber lite med metodikken rundt muntlighet. Grunnen til dette kan være manglende stoff og ressurser for lærerne. De fikk ikke opplæring og ei heller oppfølging i muntlighet. Dette vil forhåpentligvis forandre seg med endringene i læreplanen.  Vi alle kjenner oss igjen i hvor kjedelige og repetative tilbakemeldnigene fra lærerne var på muntlige fremføringer o.l. i vår skolegang. Det føltes unaturlig og ikke genuit. Dette vil blant annet Beate Børresen gjøre noe med, og ga derfor ut boken "Muntlig kompetanse". Hun vil fremme metodikken og didaktikken i muntlighet. 

I den nye versjonen av læreplanen vil forventningene til god muntlighet bli større. Elevene vil forventes å kunne både lytte og uttrykke seg muntlig. Nøkkelordet her er å lytte, da det er både en stor del av det sosiale liv og livet på skolen. En god lytter tar til seg det som blir sagt, reflekterer og gjør opp en mening om det. Dessverre skjer ikke dette i like stor grad som en håper på. Elever har lett for å svelge alt rått uten ettertanke. De er kanskje lært opp til akkurat det. Dette kan, i følge Børresen, opparbeides ved konkrete arbeidsmetoder og øvelser.

Kilder: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker-fra-2012/Gir-ut-laerebok-om-muntlighet

Bibliotek

På  biblioteket kan en låne bøker. Det er lurt å ha kjennskap til bibliotekets funksjoner og ha et godt forhold til bibliotekarene. Vet en hva en kan bruke bibliotekets ressurser til, vil en kanskje føre et mer varier undervisningsopplegg.

Elever med en lærer som er engasjert i biblioteket vil ha glede av kunnskapen læreren har om ny litteratur og hvor det ligger. En bør også lære elevene hvordan en finner de forskjellige bøkene en søker etter på biblioteket, og har en et godt forhold til bibliotekaren vil en få god hjelp hvis ikke.

Jeg personlig bruker biblioteket i stor grad til lån av tegneserier. Som student har jeg ikke råd til å kjøpe alt jeg har lyst til å lese, og bruker derfor biblioteket flittigt. Senest i går var jeg på bibloteket for å låne tegneserier. Jeg har også brukt biblioteket til bøker som jeg syntes er unødvendige å kjøpe, f.eks. hvis jeg har en innlevering låner jeg bare boken den dagen, skriver ned alle begreper som jeg bør bruke i analysen/innleveringen og skriver så analysen ved et senere tidspunkt. På denne måten slipper jeg å kjøpe alle bøkene vi trenger.
En kan gjøre det samme med skjønnlitterære bøker i pensumet, men da må en være veldig tidlig ute, siden du ikke er den eneste som har denne ideen.

Det er det fornuftigste jeg kan komme på å skrive om biblioteket.

Kildebruk/kildekritikk/akademisk skriving

Jeg har allerede skrevet om wikipedia og kildebruk i dette innlegget.

Akademisk skriving ble jeg kjent med på videregående i faget "Engelsk litteratur og kunsthistorie". Der fikk vi god innføring i akademisk skriving og kildebruk, noe som jeg føler har hjulpet meg enormt på Hibu. Jeg opplevde at flere av mine medstudenter hadde null erfaring med akademisk skriving, og jeg tok nok for gitt hva jeg hadde lært på vgs om akkurat det. Læreren min der minte oss alltid på hvor viktig det var med tanke på eksamen og videre studier, og jeg husker hun refererte til våre egne oppgaver gjennom studieåret.

Å ha et godt grep om akademisk skriving er viktig som student. En unngår å havne i veldig uheldige situasjoner som kopiering, men det er også et godt redskap i jakten på god info og kilder. En god akademisk skribent vet hvordan og hvilke metoder en bør bruke for å finne det en trenger. Dette tror jeg har hjulpet meg stort i oppgaveskrivingen i både norsk og andre fag.

Jeg er også glad lærerene på Hibu har terpet og vært nøye med kildebruk og henvisninger. Det har forberedt oss studenter på eksamen og hva som forventes. Under skoleovertakelsen var det flere studenter fra GLU-1 som viste misnøye ovenfor at vi måtte koble pensumlitteratur opp mot refleksjonsoppgaven vi må gjøre i etterkant. Jeg personlig føler dette er en selvfølge det 2. året på et lærerstudie/høgskole. Noe annet ville vært rart, og jeg mener kilder og litteratur underbygger dine påstander i refleksjonen. Hvis ikke ville det bare blitt "jeg likte at det skjedde og vi burde gjort det og det". Det er ikke særlig faglig, og minner mer om videregåendeoppgaver. Vi er over det stadiet nå.

Sosiolingvistikk

Jørund definerer sosiolingvistikk som "elementer fra språkvitenskapen sett i et samfunnsperspektiv". Altså handler dette om hvordan et individ eller en gruppes talespråk påvirkes av sosiale omstendigheter.
Variasjon i talemål kan studeres ut fra forskjellige utgangspunkter.


Det geografiske/geolektiske: en ser på ulikheter rent geografisk, kalt dialektologi. Hvorfor snakker jeg som er fra Vestfossen annerledes enn en fra Oslo.

Det sosiolektiske: en ser på forskjeller i talemål mellom individer og grupper ut ifra deres sosiale plassering. Nå er ikke den sosiale rangstigen like tydelig i Norge som i andre land, men en kan allikevel se forskjell på språket til en som f.eks. har en høy utdannelse kontra en med lav. I det sosiolektiske utgangspunktet vil en finne ut hvorfor det er slik. Denne metoden ville vært effektiv å bruke i Storbritannia hvor den sosiale rangstigen er mer markert og tydelig i samfunnet.

Det kronolektiske: en ser på forskjeller mellom ulike generasjoners talespråk. Jeg snakker annerledes enn min bestemor, da språket hele tiden er i utvikling. Jeg har et mye mer moderne talemålsregister enn det hun har da jeg tar til meg de nye ordene i større grad via ulike medium, og er eksponert for andre språk på en helt annen måte enn hun har vokst opp med.

Det sexolektiske: en ser på forskjeller i menns og kvinners talespråk. Denne vil jeg tro har minst forskjeller kontra de ovenfor, da jeg tror det er de sosiale omstendighetene som ranger høyest i påvirkningen av ens talemål. En kan selvfølgelig se forskjeller i en jentegjeng og en guttegjeng i samme klasse, men da de allerede lever tett innpå hverandre vil det ikke være like stor forskjell. Det handler mer om hvilken sosial gruppe du tilhører og forholder deg til, enn kjønnet, mener jeg.

Pedagogiske tekster

Ulike definisjoner av pedagogiske tekster ble representert i timen av foreleser:

Intensjonell definisjon: Tekster som lærer bort noe?

Institusjonell definisjon: Tekster som brukes i skolen?

Institusjonell definisjon: Tekster skrevet spesifikt for skolebruk?

Tekstlig definisjon: Spesielle teksttrekk?

Utdanningsdirektoratet har også en definisjon som får som følger; "De bøker/tekster som kan brueks for å åpne mål fra læreplan"

Videre jobbet vi med ulike former for lærebøker og deres danningsideal representert av den Svenske forskeren Ulla Ekvall. Hun mener pedagogiske tekster kan deles inn i tre kategorier;

Formativt: Former elevene. Gamle skolebøker var ofte skrevet på denne måten. Det er ikke rom for egen refleksjon eller meningsdanning i denne typen pedagogiske tekster. En kan sammenlikne det med et slags mester- og lærlingeksempel. Lærlingen skal gjøre som mesteren sier og sånn er det.

Figurativt: Det figurative danningsidealet setter vitenskapen i fokus og ser på den som verdifull. Dette danningsidealet har et stort begrepsregister, og formålet er at det skal forstås av elevene. En vil overbevise elevene ved vitenskapelig fakta og begreper, ikke la elevene skape egne meninger om tema/innhold.

Operativt: Den nyeste formen for pedagogiske tekster. eleven tenker og danner mening selv. En kan si det er det motsatte av formativt, hvor eleven skal lære det og det, og ingen diskusjon. Et operativt danningsideal setter faget i en bred, hverdagslig og kulturell praksis. En vil at elevene skal kjenne seg igjen i innholdet og dermed skape mening og holdning ved innholdet. En typisk operativ tekst inneholder adverb hvor leseren stilles reflekterende spørsmål. Det kan dog virke som en tekst er operativt, men svarene egentlig er innlysende, så de flyter over til retoriske spørsmål istedet for  reflekterende.

Vi fikk i oppgave å finne et oppslag fra en norsk lærebok på biblioteket. Mitt oppslag er fra boken "Ordet er ditt" skrevet i 1997.

I oppslaget over ser en at det både er operativt og formativt. Selve brødteksten er formativ, mens "Finn ut" spørsmålene ber eleven om å skape egne tanker om teksten. Samtidig finnes noen av "Finn ut" svarene i teksten.

Lese og skriveopplæring/Lesestimulering og lesemotivasjon - lesestrategier

Lærerens kompetanse er avgjørende for elevens leseutvikling. En lærer som føler mestring i arbeidet vil ha lettere for å videreføre dette til elevene og det er derfor viktig at dette settes i fokus fra både ledelsen og lærer selv. Føler lærer at det en ikke har tilstrekkelig med kunnskap og erfaring innenfor leseopplæring, bør ledelse gjøre forandringer.
Udir.no har egne sider for lesestrategier hvor det både forklares hvorfor leseopplæring er viktig, men de tilbyr også ulike lesestrategier. Under vil jeg fortelle om noen av lesestrategiene som blir representert.

Rake motsetninger – Dybdelese og skumlese

Ved dybdelesing settes hovedmomentene i teksten i fokus. En vil at eleven skal forstå hva som er viktig informasjon i en tekst, og en kan ved ulike øvelser oppnå dette. Hvis elevene får i oppgave å lese et leserinnlegg hvor en skal finne hovedargumentene og deres begrunnelser i teksten. Elevene må her fokusere på hver enkelt setning og vise forståelse for de. Det utfordrerne her er å skille mellom viktig og uviktig informasjon.

Skumlesing derimot er en strategi en kan bruke for å få et enkelt innblikk i teksten budskap og innhold. En studerer ikke teksten med samme intensitet som i dybdelesingen og dette kan føre til at en får et overfladisk bilde av informasjonen i teksten. En bør derfor være forsiktig med for stor bruk av denne lesestrategien. Denne metoden bruker elevene veldig ofte, kanskje for ofte. Et eksempel hvor det kan «misbrukes» er hvor elevene får spørsmål tilknyttet en tekst. Det ene spørsmålet lyder som føler «Hva mener Jon om kongehuset?». Da vil eleven i de fleste tilfeller skumlese teksten etter ordene «Jon» og «kongehuset», og vil ved dette gå glipp av mye annen informasjon. En bør derfor poengtere ovenfor elever at skumlesing kan misbrukes.