Jørund definerer sosiolingvistikk som "elementer fra språkvitenskapen sett i et samfunnsperspektiv". Altså handler dette om hvordan et individ eller en gruppes talespråk påvirkes av sosiale omstendigheter.
Variasjon i talemål kan studeres ut fra forskjellige utgangspunkter.
Det geografiske/geolektiske: en ser på ulikheter rent geografisk, kalt dialektologi. Hvorfor snakker jeg som er fra Vestfossen annerledes enn en fra Oslo.
Det sosiolektiske: en ser på forskjeller i talemål mellom individer og grupper ut ifra deres sosiale plassering. Nå er ikke den sosiale rangstigen like tydelig i Norge som i andre land, men en kan allikevel se forskjell på språket til en som f.eks. har en høy utdannelse kontra en med lav. I det sosiolektiske utgangspunktet vil en finne ut hvorfor det er slik. Denne metoden ville vært effektiv å bruke i Storbritannia hvor den sosiale rangstigen er mer markert og tydelig i samfunnet.
Det kronolektiske: en ser på forskjeller mellom ulike generasjoners talespråk. Jeg snakker annerledes enn min bestemor, da språket hele tiden er i utvikling. Jeg har et mye mer moderne talemålsregister enn det hun har da jeg tar til meg de nye ordene i større grad via ulike medium, og er eksponert for andre språk på en helt annen måte enn hun har vokst opp med.
Det sexolektiske: en ser på forskjeller i menns og kvinners talespråk. Denne vil jeg tro har minst forskjeller kontra de ovenfor, da jeg tror det er de sosiale omstendighetene som ranger høyest i påvirkningen av ens talemål. En kan selvfølgelig se forskjeller i en jentegjeng og en guttegjeng i samme klasse, men da de allerede lever tett innpå hverandre vil det ikke være like stor forskjell. Det handler mer om hvilken sosial gruppe du tilhører og forholder deg til, enn kjønnet, mener jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar