Pedagogiske tekster

Ulike definisjoner av pedagogiske tekster ble representert i timen av foreleser:

Intensjonell definisjon: Tekster som lærer bort noe?

Institusjonell definisjon: Tekster som brukes i skolen?

Institusjonell definisjon: Tekster skrevet spesifikt for skolebruk?

Tekstlig definisjon: Spesielle teksttrekk?

Utdanningsdirektoratet har også en definisjon som får som følger; "De bøker/tekster som kan brueks for å åpne mål fra læreplan"

Videre jobbet vi med ulike former for lærebøker og deres danningsideal representert av den Svenske forskeren Ulla Ekvall. Hun mener pedagogiske tekster kan deles inn i tre kategorier;

Formativt: Former elevene. Gamle skolebøker var ofte skrevet på denne måten. Det er ikke rom for egen refleksjon eller meningsdanning i denne typen pedagogiske tekster. En kan sammenlikne det med et slags mester- og lærlingeksempel. Lærlingen skal gjøre som mesteren sier og sånn er det.

Figurativt: Det figurative danningsidealet setter vitenskapen i fokus og ser på den som verdifull. Dette danningsidealet har et stort begrepsregister, og formålet er at det skal forstås av elevene. En vil overbevise elevene ved vitenskapelig fakta og begreper, ikke la elevene skape egne meninger om tema/innhold.

Operativt: Den nyeste formen for pedagogiske tekster. eleven tenker og danner mening selv. En kan si det er det motsatte av formativt, hvor eleven skal lære det og det, og ingen diskusjon. Et operativt danningsideal setter faget i en bred, hverdagslig og kulturell praksis. En vil at elevene skal kjenne seg igjen i innholdet og dermed skape mening og holdning ved innholdet. En typisk operativ tekst inneholder adverb hvor leseren stilles reflekterende spørsmål. Det kan dog virke som en tekst er operativt, men svarene egentlig er innlysende, så de flyter over til retoriske spørsmål istedet for  reflekterende.

Vi fikk i oppgave å finne et oppslag fra en norsk lærebok på biblioteket. Mitt oppslag er fra boken "Ordet er ditt" skrevet i 1997.

I oppslaget over ser en at det både er operativt og formativt. Selve brødteksten er formativ, mens "Finn ut" spørsmålene ber eleven om å skape egne tanker om teksten. Samtidig finnes noen av "Finn ut" svarene i teksten.

Lese og skriveopplæring/Lesestimulering og lesemotivasjon - lesestrategier

Lærerens kompetanse er avgjørende for elevens leseutvikling. En lærer som føler mestring i arbeidet vil ha lettere for å videreføre dette til elevene og det er derfor viktig at dette settes i fokus fra både ledelsen og lærer selv. Føler lærer at det en ikke har tilstrekkelig med kunnskap og erfaring innenfor leseopplæring, bør ledelse gjøre forandringer.
Udir.no har egne sider for lesestrategier hvor det både forklares hvorfor leseopplæring er viktig, men de tilbyr også ulike lesestrategier. Under vil jeg fortelle om noen av lesestrategiene som blir representert.

Rake motsetninger – Dybdelese og skumlese

Ved dybdelesing settes hovedmomentene i teksten i fokus. En vil at eleven skal forstå hva som er viktig informasjon i en tekst, og en kan ved ulike øvelser oppnå dette. Hvis elevene får i oppgave å lese et leserinnlegg hvor en skal finne hovedargumentene og deres begrunnelser i teksten. Elevene må her fokusere på hver enkelt setning og vise forståelse for de. Det utfordrerne her er å skille mellom viktig og uviktig informasjon.

Skumlesing derimot er en strategi en kan bruke for å få et enkelt innblikk i teksten budskap og innhold. En studerer ikke teksten med samme intensitet som i dybdelesingen og dette kan føre til at en får et overfladisk bilde av informasjonen i teksten. En bør derfor være forsiktig med for stor bruk av denne lesestrategien. Denne metoden bruker elevene veldig ofte, kanskje for ofte. Et eksempel hvor det kan «misbrukes» er hvor elevene får spørsmål tilknyttet en tekst. Det ene spørsmålet lyder som føler «Hva mener Jon om kongehuset?». Da vil eleven i de fleste tilfeller skumlese teksten etter ordene «Jon» og «kongehuset», og vil ved dette gå glipp av mye annen informasjon. En bør derfor poengtere ovenfor elever at skumlesing kan misbrukes.

Norsk som andrespråk

Jeg kunne sikkert skrive masse rart om emnet og hvordan undervise for elever med norsk som andrespråk, men jeg velger heller å reflektere og dele rundt opplevelser jeg har hatt i praksis, da det passer godt til emnet.

Jeg har nå i praksis selv en klasse med norsk2. Klassen består av 5 elever, fra alle ulike nasjoner. Det har vært en lærerik erfaring, med tanke på hvordan klasseromssituasjonen er helt annerledes. Du kommer som lærere mye nærmere på elevene, og en synker ned i grad på en måte. Det er ikke læreren og elevene, men oss. En veldig god følelse å ha som lærere, og den skaper et veldig godt miljø for læring. Elevene er tolerante ovenfor hverandre, og tør det meste. Altså motiverende jobbing for en lærerstudent.

En utfordring er det store gapet mellom elevene. Et eksempel er diktat, som de er vant til å ha hver time, hvor noen av elevene har større utbytte enn andre. Fordelen med å være så få da, er at du kan gå rundt og veilede elevene i mye større grad enn en vanlig klasse. Dette fører til at jeg som praksisstudent får skapt gode relasjoner til klassen, noe som igjen er veldig lærerikt. Jeg kan nå se hver enkelt elev, og jeg kan si det med sikkerhet etter hver time. Dette motiverer meg som student på vei til å bli lærer.

Jeg har i stor grad brukt muntlige og skriftlige aktiviteter. Terskelen for å snakke er veldig lav i klassen, noe som fører til gode muligheter for muntlig aktivitet. Noen av aktivitetene gikk ut på at elevene må improvisere og bruke språket på en uforberedt måte. Et eksempel på en slik aktivitet vi har gjort er en slags minilek jeg har gjort med venner på fritiden. Elevene skriver et enkelt ord på lapper som brettes og puttes i en hatt. Elevene må så én og én gå foran klassen og forklare for klassen/laget sitt ordet hun har trekt, uten nevne ordet. Dette fører til at elevene må tenke på assosiasjoner og likheter mellom norske ord og objekter, noe som igjen styrker norskopplæringen. Elevene må også tenke på at de skal gjøre seg så forstått som mulig ved bruk av ulike ord og uttale, noe de kanskje ikke er like bevisst på i daglig tale. De blir satt på egenhånd, og det er deres jobb å bli forstått.

Sammensatte tekster

Elever må kjenne til et bredt spekter av tekster siden de vil møte på mange forskjellige tekster i både privat- og yrkesliv. Et norskfag i dag må derfor inneholde et vidt tekstbegrep hvor sammensatte tekster er med.

En sammensatt tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilde. Sjangere som film, tegneserier, og reklame er typisk for sammensatte tekster, da de alle i stor grad er sammensatte tekster.

Begrepet sammensatte tekster kommer fra en omskrivning av begrepet "multimodale" tekster. Hvis en modal er en type tekst (bilde, skrift) er det lett å forstå at multimodale tekster betyr en tekst som består av flere tekster. Vi skiller mellom teksttypene i to gruppe; de dynamiske, lyd og bilde, og de statiske, skrift og bilde. Dette er alle tekstbegreper elevene kjenner, men de ter hvordan disse fungerer sammen, en fokuserer på i en sammensatt tekst.

Vi leser ulike tekster på forskjellige måter. Skrift har for eksempel strenge krav til tolkning og et stabilt element. Et bilde derimot kan leses på forskjellige måter, da det er helt opp til leseren av bildet. Dette er en av de kreative og nyskapende sidene ved sammensatte tekster. Vi tar tradisjonelle skrifttyper og gir de en ny mening på måter en ikke er vant til.

Vurdering

Under vil du få en enkel introduksjon i vurdering med flere eksempler og illustrasjoner

I Norge bruker vi begrepene "vurdering" og "evaluering" om hverandre, og forskjellen mellom de er ikke stor. "Vurdering" kommer fra det tyske ordet "Werderen" (Bjørndal 2002), mens "evaluering" kommer fra det engelske ordet "evaluate". På tross av dette brukes begrepene om hverandre, og betydningen er at begge har rot i begrepet "verdi" og det å bestemme verdien av noe.

En kan si vurdering bygger på kriterier, konstatering og en kontinuerlig prosess. For å vurdere noe må en måle resultatet opp mot idealresultatet. Dette kalles kriterier, som er de retningslinjer eleven følger ved en besvarelse. Kriterier varierer fra oppgave til oppgave, sjanger, emne, tema, osv.,  men det varierer også fra lærer til lærer. Mange elever opplever å få forskjellige kriterier på de samme sjangerne. Et eksempel er sjangeren diktanalyse. Læreren din i 1. klasse gir oppskriften ABC, mens den nye læreren din i 2. mener BCA metoden er best. Dette finner du ikke ut av før du får dårlig karakter på prøven. Kriterier er viktig for vurderingen, men også det arbeidet eleven legger i oppgaven.

Konstatering er det en har bestemt seg for på forhånd, og så vurderer ut fra konstateringen. Det er viktig å skille mellom konstatering og vurdering, og passe på at det opprettholdes. Spesielt som læer, hvor en lett kan gå inn i rutiner hvor en konstaterer istedet for å vurdere eleven/arbeidet.
 Et eksempel på hvordan en konstaterer og så vurderer, går som følger; Du skal kjøpe bil og bilen du ser på  har gått 150 000 km.

Du konstaterer da at:             Bilen har gått 150 000 km
Og så vurderer du:                a) Bilen har gått kort, og du er interessert.
Men du kan også vurder       b) Bilen har gått akkurat passe
Eller:                                    c) Bilen har gått langt, så du er ikke interessert

Vurdering er som sagt ovenfor en kontinuerlig prosess. Dette kan illustreres på denne måten:

Et eksempel på dette i praksis er hvordan en bilmekaniker jobber. Det er noe galt med en girkasse, og bilmekanikeren vurderer så: a) fikse girkassa selv b) kjøpe ny c) kjøpe ny girkasse, men brukt. Han bestemmer seg for å fikse den selv, og kommer da til en forbedring av konstateringen.

Kilde:
Bjørndal, Cato R.P.  (2002) "Det vurderende øyet". Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Hvordan bruke Wikipedia?

Wikipedia er en av internetts beste kilder, og spør du meg er det bare tull at lærere sier en ikke bør bruke det. Jeg bruker Wikipedia til alt. I skolesammenheng, fritid eller jobb. En må bare passe på hvordan en bruker det.

Først og fremst MÅ du alltid bruke Wikipedia på engelsk. Artiklene på engelsk er rett og slett de beste, og de som er mest modererte.

Ta denne om Obama som eksempel:

http://en.wikipedia.org/wiki/Obama

Det første du bør gjøre er å hoppe helt nederst på siden, da selve innholdet ikke er like relevant. Der står det noe alle studenter gruer seg over; "referanser". Den første referansen på Obama-artikkelen er fra det hvite hus. Ja, den skriver nok i favør for Obama, men det må da være en av de beste kildene en kan finne om han? Og enda bedre, det er 300 kilder til. 

Jeg sier ikke du skal velge den første kilden og bare bruke den. Klikk deg gjennom de forskjellige referansene, og velg ut de mest relevante og troverdige. Wikipedia-artikler burde ses på som en portal drøssevis av kilder, men husk å aldri referere til Wikipedia-artikkelen, for den er jo ikke troverdig...

Så bruk Wikipedia så mye du kan, men husk med måte. Det er en synd at noe så stort og fantastisk kan bli sett så ned på.

PS:  Motargumentet er at hvem som helst kan redigere disse artiklene. Da anbefaler jeg deg å prøve akkurat dette på de engelske Wikipedia-artiklene, og se hvor lang tid det tar før du er utestengt ;) 

Fagblogging

Hvordan kan en fagblogg fremme læring?

- Fagblogging kan oppfordre til høyere grad av tekster, da andre skal lese det en skriver. Du vil selvfølgelig vise deg fra din beste side, men hvis du skriver et svakt blogginnlegg og kommentarere reflekterer det, vil det kanskje oppfordre til mer jobbing med teksten. Fagblogging kan virke som motivasjon for gode tekster, men på en annen side demotiverende. Det er ikke gøy å skrive tekster gang på gang og aldri få det til, samme hva medelever kommenterer.

- En har mulighet til å få kritiske tilbakemeldinger på en enkel og grei måte, men dette kan dog ha negative sider, hvis en for eksempel er en svak skriver. Dette kan føre til svekket motivasjon for videre skriving, hvis en får mange "negative" tilbakemeldinger. Derfor er det viktig for de som kommenterer at de tenker seg om hvem som skal lese vurderingen. I starten kan dette føles vanskelig og unaturlig, men det er en stor del av en læreres hverdag. Elevvurdering må innøves. Hva skal en se etter, hva bør forbedres. Tar en med alt eller velger du ut det viktigste?

- Kan skape stress og ubehag, men dette vil jeg tro er i startfasen. Jeg har hørt medstudenter kommentere at de ikke liker at andre kan lese hva de skriver. De er redd for skrivefeil, rare formuleringer eller dumme seg ut. Dette er forståelsesult, men en bør komme seg ut av komfortsonen så fort som mulig. Dette skal vi jobbe med i en god tid fremover, så en positiv innstilling til fagblogging kan være nødvendig for gode resultater.

- Effektiv og god måte på å få innsyn i andres synspunkter. Jeg kan lett klikke med inn på bloggen til Christian og lese hva han syntes om akademiske tekster. Hvis jeg for eksempel står fast i en tekst kan det være nyttig å lese andres syn på samme sak. Dette kan også være en ulempe, da det kan være lett å stjele og/eller kopiere andres ideer.

- Masse informasjon er tilgjengelig, og gjerne komprimert. Istedet for å slå opp i flere bøker om akademiske tekster, kan jeg lese medelevers blogginnlegg om det samme. Dette sparer tid og krefter. En bør alikevel ha et kritisk øye til det en leser, siden en fagblogg ikke er en god kilde til teori. En bør bruke det som en slags wikipedia-artikkel, en enkel innføring i et tema.

- Forum for diskusjon og læring. For noen elever er det ikke like enkelt å rekke opp hånda i klassen under diskusjoner. Med fagblogging kan en "gjemme" seg bak PC-en, og virkelig si det en mener. Dette tror jeg kan være et godt verktøy for de sjenere elevene i en klasse.